Gjør livet til en fest, ri islandshest!


Om Gladur

 


 

Klubbavisen på trykket papir er blitt erstattet av web-siden. Vi vil benytte anledningen her til å takke medlemmene for alle gode historier og bilder til web-siden - og samtidig oppfordre enda flere til å sende reisebrev fra stevner, kurs, turer og annet.

Alle medlemmer kan annonsere hester, hingster, hesteutstyr og annet som går under diverse til salgs eller ønskes kjøpt på sidenMarked. Vi tar gjerne annonser fra ikke-medlemmer på siden Marked, det koster kr. 100,00. Vi har også noen flotte bannerannonser som synes på alle sidene, disse kan alle kjøpe, både Gladurs egne medlemmer og ikke-medlemmer, kjøpe og de koster kr. 1000,00 pr år. Du kan lese mer om annonsering på sidene våre i styremøtereferat fra møte 2 i 2010, eller klikk her for å sendes videre til dette.


 

Gladur har en lang og rik historie og nedenunder kan du lese mer fra denne..

Starten
Gladur Agder islandshestlag som vi het den gang, ble startet på Vatland i Lyngdal sommeren 1972. I forkant av dette, nærmere bestemt i 1970 hadde Else-Mari og Gerhard Vatland kjøpt to hester, Bola og Drifa fra Magnus Aase i Rogaland. Samtidig hadde Henning Thorkildsen fra Lista også kjøpt hester. Dette førte til at disse familiene møttes for utveksling av erfaringer og samvær. Etter hvert ble familiene Van Der Hagen fra Farsund, Larsen fra Mandal, Jensen fra Skjernøy, Knutsen fra Søgne, Kongevold fra Gyland og Harkjellsen - Kvidbergskår også trukket med.

Hvem som egentlig kom på ideen til mer organiserte former for lagsarbeid er noe usikkert, men flere mistenker Else-Mari Vatland for det. Det kan ha skjedd etter nye bekjentskaper i Norsk islandshestforening, som var startet to år tidligere. Uansett: sommeren 1972 ble det innkalt til møte hos familien Vatland i Lyngdal og Gladur Agder islandshestlag ble formelt stiftet. Den gangen var det ca. 12-15 hester og 5-6 familier som kom sammen om sin nye felles interesse. 


Transportproblemer
Det største problemet laget hadde i starten var transport. Det fantes lite hengere til dette formålet. Harkjell Harkjellsen, Gladurs avdøde æresmedlem var en av de første som gjorde noe med dette. Han bygde egen henger som alle kunne låne. Etter hvert kjøpte han seg en gammel lastebil med plass til flere hester. Harkjell transporterte hester land og strand rundt for ungdommene.


Møteplass og bane
Fast møteplass og egen ridebane ble tidlig satt på dagsorden. Gladurs første ridebane lå på Kvavik industriområde i Lyngdal. Man benyttet da de gamle dyreskueskurene som stallplass og ellers jorder i nærheten. Etter hvert som industrien trengte mer plass ble vi skjøvet ut. Dette førte til at det ble anlagt en 120 meters bane hjemme hos familien Vatland.
 
De store åpne stevene ble lagt til Lyngdal stadion. Etter hvert kom det også en noe større bane hos familien Poulsen i Mandal. Problemet med disse banene var plass til parkering og oppstalling, ellers at var vanskelig å få noe langsiktig avtale som gjorde det mulig å ekspandere. Men likevel klarte man seg svært godt med ressursene som var. Det må også nevnes at mye av aktivitetene skjedde privat rundt hos medlemmene. I hovedsak var det hos familien Vatland i Lyngdal og familien Knutsen i Søgne.


Medlemsutvikling
Medlemstallet vokste raskt og i 1982 var 92 hester registret og ca 80 medlemmer var med i laget. Medlemstallet har variert rundt 80-100 frem til 1990. Fra da av økte medlemstallet igjen og har ligget stabilt de siste 10 år mellom 120 og 140 medlemmer, noe som gjør oss til en av de største klubbene i landet.
 

Hjelpekasse
Når man har tilbakeblikk må ikke Gladurs hjelpekasse glemmes. I starten var det dårlig med forsikringsordninger for hest. Derfor ble det startet en hjelpekasse, slik at de som mistet en hest skulle få litt startkapital til ny hest. Medlemmer betalte da en årlig kontingent til kassen pr. hest i forsikring. Denne kassen opparbeidet seg etter hvert betydelige midler. I begynnelsen av 1990 ble slike private forsikringsordninger forbudt. Derfor ble disse midlene avsatt på fond til fremtidig bane, og det må nok sies at uten disse midlene hadde ikke baneprosjektet i Søgne vært gjennomførbart.


Gladur som hingsteeier
I 1986 fikk Gladur gjennom Rune Svendsen greie på at Thrøstur fra Teigi var til salgs. Laget opptok et lån i hjelpekassa og kjøpte hingsten. I ettertid viste dette seg å være en svært fornuftig investering. Hingsten var betalt i løpet av kort tid og tjente gode penger til klubbkassa. En annen viktig ting var at avl ble satt på dagsorden. Dette bidro til at hestemateriellet og interessen for avl i klubben har hatt stor fremgang.


Aktivitetsnivået
Bredde har hele tiden vært det viktigste for Gladur. Gjennom stor bredde får man også frem toppene. Aktivitetene har svingt fra skjærdgårdsturer uten hest til nasjonale stevner. Gjennom klubbens historie har nok kursvirksomheten likevel vært den type aktivitet som har vært dominerende. Det vanlige har vært at vi har arrangert 2-6 helgekurs, pluss en ukes rideleir. Det har hele tiden vært satset på topp instruktører, ofte hentet fra utlandet.

Rideleiren er i år 25 år, og uten å støte noen vil jeg si uten tvil er leiren det viktigste arrangementet i året. Rideleiren ble første gang avholdt på Vatland, her hadde leiren fast tilholds plass frem til midten av 80 tallet. Deretter ble det flere år hos familien Knutsen i Søgne. Leiren har også vært avholdt i Åseral, på Lista, på Stoveland og de siste årene på landbruksskolen i Søgne. Instruktørene har alltid vært noen av de beste det går an å få tak i, og leiren har alltid hatt en lav inngangsterskel og høyt sosialt nivå. I forkant av rideleiren ble det alltid arrangert ridetur. Turen gikk over heiene til der leiren skulle avholdes. Vårt æresmedlem Ingolf Knutsen stod for praktiske tilrettelegging av turen. Han gikk alltid turen til fots først for se at alt var greit. Turen gikk over 3 dager og vi sov på hytter og uteløer underveis. Noen fantastiske dager på hesteryggen ble det alltid.